Ja, det kan du saktens spørre om…

Jeg har ikke skrudd på to uker. Så hva er det da jeg har
brukt tiden på?

Jeg hadde en samtale med min aller beste venninne her om
dagen. Ingrid er en herlig sjel, som jeg kan si alt til, og som sier alt til
meg. For noen år siden var dette på godt og vondt, nå er det bare godt. Vi
trenger alle noen som støtter og roser, men som innimellom røsker litt opp i de
fastgrodde røttene.

Vel, uansett, vi hadde en samtale om det å ligge på sofaen,
hvor jeg sier at jeg ikke forstår folk som aktivt ligger på sofaen. Jeg fatter
ikke konseptet ”ligge på sofaen”, og det sa jeg til Ingrid, og føyde til:

”Du pleier vel ikke å ligge på sofaen?!?!”

Etter dette har den stakkars jenta ikke turt å ligge på
sofaen… På lørdag var hun både ut på skitur, ryddet i hjemmet sitt, og ba meg
på middag, alt for å unngå å ligge på sofaen.

Det er mulig det egentlig er jeg som har et problem her.
Kanskje er det sunt å ligge på sofaen i blant, men jeg fatter likevel ikke helt
konseptet.

Men jeg har altså ikke ligget på sofaen de siste to ukene,
det har jeg ikke. Jeg har derimot blant annet tatt en dagstur til Tønsberg! Jeg
og min eldste sønn Ola, vi sto opp klokka fem sist torsdag morgen, og kjørte
til Værnes. Så tok vi flyet til Sandefjord, og der ble vi plukket opp av en
aldeles fantastisk fin fyr, som heter Leif Egil, og som er medlem i Telehiv
Jumpers. Han serverte oss frokost på Høyjord, som er nettopp bygda hvor min
kjære oval Ahab ”kommer fra”. Den gjør ikke det, da. Den ble laget i Tyskland,
som alle de andre. Men Sverre, han som kjøpte den, han vokste opp på et
gårdsbruk på Høyjord, og det gårdsbruket fikk jeg og Ola se på torsdag.

Vi tok en tur til Unneberg bil og leverte bannerne jeg hadde
lånt til Aircooled Amazing race 2012, og etterpå fikk vi kaffe hjemme hos
Jens-Ole. Fin formiddag!

Turens høydepunkt var å treffe Sverre og Signe. Sverre kjøpte
ovalen min ny i 1954, og han kunne fått en folkevognboble i lys grønn med én
gang, men han ventet i en måned på å få den i strato silver.

-Den var så fin! sier Signe drømmende, med stjerner i
blikket.

Sverre traff Signe etter at han hadde kjøpt bilen, og den
vakre og sjarmerende fruen, svarte ikke på om bilen hadde hatt noe med saken å
gjøre.

Det var et fantastisk trivelig møte, og Sverre og Signe
gleder seg på å få prøve bilen min, eller sin, igjen.

Vi var ganske slitne da vi stupte i seng, jeg og Ola, hjemme
på Melhus igjen på kvelden. Men alle var enige om at det hadde vært en fin
dagstur på 120 mil tur/retur.

Jeg lærte forresten på turen, at man ikke får med uttrekkbare grillspyd ombord på fly, selv om grillspydet var brukt til hederlige formål på et skolearrangement dagen før.

Ja, og så har jeg sunget litt. Jeg har diktet også. Jeg ble
nemlig spurt om å tonesette noen dikt av Melhus-dikteren Ragna Rytter til
åpningen av en kunstutstilling, og det ville jeg jo gjerne. Så da komponerte
jeg noen melodier, og tok med meg min rosa gitar. Jeg har ærlig talt aldri
opptrådt offentlig med å spille gitar før, men det gikk egentlig veldig fint.
Mulig det er fordi jeg er litt skrudd, selv når jeg ikke skrur.

Men i dag har jeg fått et 15 minutters kurs i ”Hvilken-pakning-skal-hvor-på-en-1200-motor”
av min godeste inspirator og motivator, Alien, så nå er jeg klar for bilrelaterte
aktiviteter igjen. Ingen ligging på sofaen. Det blir aldeles deilig!

PS: Det går an å glede seg til å se hva Alien driver og
skrur på også. Det blir et fantastisk skue, når den ruler på veien til våren.

Screw us all, always!